Som epidemiologer og helseforskere har vi alvorlige bekymringer for skadelige fysiske og mentale effekter på helsen fra den gjeldende COVID-19-politikken, og anbefaler en tilnærming vi kaller “Fokusert Beskyttelse”.
Vi kommer fra både venstre- og høyresiden i politikken, fra hele verden, og vi har viet vår karriere til å beskytte mennesker. Den gjeldende lockdown-politikken fører til ødeleggende effekter for folkehelsen på både kort og lang sikt. Resultatene (for å nevne noen få) inkluderer lavere vaksinasjonsrate hos barn, forverrede utfall av hjerte-karsykdom, færre kreftundersøkelser og forverret mental helse. Dette vil føre til større overdødelighet i årene som kommer, der arbeiderklassen og yngre medlemmer av samfunnet vil bære den tyngste byrden. Å holde elever vekk fra skolen er en alvorlig urett.
Å opprettholde disse tiltakene til en vaksine er tilgjengelig vil forårsake uopprettelig skade, og de minst privilegerte blir uforholdsmessig hardt rammet.
Heldigvis vokser vår forståelse av viruset. Vi vet at risiko for død fra COVID-19 er mer enn tusen ganger høyere hos eldre og svake enn de unge. For barn er COVID-19 mindre farlig enn mange andre sykdommer, inkludert influensa.
Etter hvert som immuniteten bygges opp i befolkningen, faller risikoen for smitte for alle, inkludert de mest utsatte. Vi vet at alle befolkninger til slutt vil oppnå flokkimmunitet – dvs. det punktet hvor frekvensen av nye infeksjoner er stabil – og at dette kan bli hjulpet (men er ikke avhengig) av en vaksine. Målet vårt bør derfor være å minimere dødelighet og sosiale skader inntil vi oppnår flokkimmunitet.
Den mest barmhjertige tilnærmingen som veier opp risikoen og fordelene ved å oppnå flokkimmunitet, er å la de som har minimal risiko for å dø leve sine liv normalt og bygge opp immunitet mot viruset gjennom naturlig infeksjon. Dette kan gjøres samtidig som man bedre beskytter de som er mest utsatt. Vi kaller dette “Fokusert Beskyttelse”.
Å vedta tiltak for å beskytte de utsatte bør være det sentrale målet for helseberedskap i forhold til COVID-19. Som et eksempel bør sykehjem bruke ansatte med oppnådd immunitet og utføre hyppig testing av annet personale og alle besøkende. Rotasjon av personalet bør minimeres. Pensjonister som bor hjemme bør få dagligvarer og andre nødvendigheter levert hjem. Når det er mulig, bør de møte familiemedlemmer ute i stedet for innendørs. En omfattende og detaljert liste over tiltak, inkludert tilnærminger i husholdninger med flere generasjoner kan implementeres, og ligger godt innenfor helsepersonell sitt virkeområde og kunnskaper.
De som ikke er sårbare, bør umiddelbart få lov til å gjenoppta livet som normalt. Enkle hygienetiltak, som håndvask og å være hjemme når man er syk, bør praktiseres av alle for å redusere hvor mye smitte som trengs før man når flokkimmunitet. Skoler og universiteter bør være åpne for undervisning med fysisk tilstedeværelse. Fritidsaktiviteter, som sport, bør gjenopptas. Unge voksne med lav risiko bør jobbe normalt, snarere enn hjemmefra. Restauranter og andre virksomheter bør åpne. Kunst, musikk, sport og andre kulturelle aktiviteter bør gjenopptas. Mennesker som er mer utsatt kan delta hvis de ønsker det, mens samfunnet som helhet dra nytte av beskyttelsen de sårbare blir gitt av de som har bygget opp flokkimmunitet.
Den 4. oktober 2020 ble denne erklæringen forfattet og signert i Great Barrington, USA, av:
Dr. Martin Kulldorff, professor of medicine at Harvard University, a biostatistician, and epidemiologist with expertise in detecting and monitoring of infectious disease outbreaks and vaccine safety evaluations.
Dr. Sunetra Gupta, professor at Oxford University, an epidemiologist with expertise in immunology, vaccine development, and mathematical modeling of infectious diseases.
Dr. Jay Bhattacharya, professor at Stanford University Medical School, a physician, epidemiologist, health economist, and public health policy expert focusing on infectious diseases and vulnerable populations.
Translation by Roald Ribe
